Let me start by saying that it is not normal for me to get up at 04:15, and then go and sit down at an Italian restaurant….but, that’s what I did today. Yes, focaccia works well as breakfast when you get up before the rooster crows anyway, and I had to do that today – out on a trip.

This year’s “ego-trip” was to Iceland, and the nine days were planned well in advance. Flight tickets, rental car and hotel were arranged last year, so strictly speaking, all that was left was to make the trip.

Takeoff from Oslo Airport Gardermoen at a quarter past six in the morning, and arrival in Keflavik at 7 AM, local time. Absolutely not stupid, because then you get the whole day available.

I visited Reykjavik and the areas around the capital 35 years ago, and after I now picked up the rental car – and received some spesific driving training from the representative from Europcar – I headed out into the traffic – this was going well..! Hmm, my first conclusion was that something had happened to the road network around the Icelandic capital in 35 years… In a queue moving at 90 km/h towards the capital, it was just a matter of holding on to the steering wheel and not really enjoying the holiday feeling yet. I had an idea that along the Icelandic roads you took it easy, but I was wrong. The commuters who had to get to their jobs at the office, in the store, in the garbage truck, at the schools, etc. etc. kept me company along the way….puuuh.

But, after passing the capital – and condemning myself to the fact that the return to Keflavik next week would take place along the coastal road – I headed for Thingvellir National Park. It was a good choice!

I wasn’t just going to have a holiday in Iceland – I was also going to quality-assert two new VoiceMap audio guided walking tours I had prepared for publication, and Thingvellir was one of them. I arrived at the national park’s parking lot P3 long before the first tourists had crawled out of their sleeping bags, and in good spirits I hiked between the earth plates and down to the church and the prime minister’s summer residence at Thingvellir. A great walk in gray, but still good weather, where I was gradually joined by more and more tourists. Nice!

After I had visited the place and taken lots of pictures, the trip continued towards Hella – the city I would use as a base for the next 6 days. Hotel Kanslarinn was my choice, and it was good to arrive. The hotel did not give the best first impression, with a relatively worn exterior, but once you entered that was forgotten. Clean, tidy, well-renovated rooms and friendly service were what welcomed me. On top of this, a restaurant with an extensive menu. Horse was quite an unfamiliar dish on the menu for me, but there were also fish, chicken and meat dishes from other animals – read: the hamburger cow and the species that I know well..

I asked the receptionist at the hotel what the town of Hella had to offer tourists? “Well, she said, there’s this hotel, then you have the hotel on the other side of the road, and then it goes down a road over there” (she pointed). From that I realized that I probably had to leave the place to find the big tourist magnets. By the way…what was along the “road over there” I never found out..

I don’t know if it was the visit to the Italian restaurant at Gardermoen that did it, but I fell asleep quite early on the first day..

The second VoiceMap walking tour I was going to launch was from the southernmost town on the island – Vík i Myrdal. The town with the famous church, the black beaches, the woolen factory and Smidjan Brugghus – I had been researching this trip/town all winter, so guess how excited I was! And, the town did not disappoint – very charming location and appearance.

I stopped by the grocery store – Kronan – and did some shopping, and when I was about to pay the clerk spoke to me in English. I asked her if she could tell I was a foreigner? “Well, she said…there are only 300 inhabitants here in town, and I know them all – that’s why I guessed you were a tourist.”

I spent several days in Vik and the surrounding areas. I brought a camera, so both the landscape, birds and animals were immortalized. The beaches and bird cliffs at Dyrhólaey were fantastic, and I was also at a glacier arm of Myrdalsjøkul and got to try glacier hiking – both on top and inside.
The penultimate day was a tour to Gullfoss. I had been there before, but didn’t remember how enormous and overwhelming it was. Wet and raw, simply a fantastic experience.

In the afternoon I drove to the foot of the volcano Hekla, where there were nice hiking trails to follow. It was also an experience to see Eyafjellajøkul, which created a number of challenges for me and others working in the aviation industry in Europe in 2010, when the mountain below had a volcanic eruption.

When I left Hotel Kanslarinn on the last day I was genuinely sad. I would have liked to have had many more days, but that will have to be another time. I would like to drive Ringvei 1 all the way around the island, but then I will need a couple of weeks, if I am to see everything.

When I had returned the rental car in Keflavik, and sat at the airport hotel in the evening I had many impressions. As I said, I chose to drive the coastal road back to Keflavik, and it was a quiet and beautiful road. Beach church, several lighthouses and nature experiences galore.

What is left is actually a lot of great experiences – nature on nature’s terms – absolutely raw. But, the country is so well prepared for tourism. There are well-thought-out solutions and service-minded people everywhere. Can’t say anything other than that the whole holiday went smoothly – can’t remember a single thing that was missing or went wrong.

They say that Iceland is expensive for visitors, and I can agree with that. It pays to start planning early, and do it thoroughly – then you get the best experiences and the most reasonable price. I did! I have to give Jórunn Sigurðardóttir a lot of credit here, and her enthusiastic and comprehensive travel guides. I recommend everyone to check out https://siggadottir.com/ and follow her on social medias. She tells and describes well, and adds good pictures. Without her advice, my trip would have been much poorer.

Should I go back? You bet…

La meg starte med å si at det ikke er normalt for meg å stå opp klokken 04:15, og deretter gå å sette meg på en italiensk restaurant….men, det gjorde jeg altså i dag. Joda, focaccia funker fint som frokost når man allikevel står opp før hanen galer, og det måtte jeg i dag – ut på tur.

Årets «ego-trip» gikk til Island, og de ni dagene var planlagt i god tid. Flybilletter, leiebil og hotell ble ordnet i fjor, så strengt tatt sto det bare igjen å gjennomføre reisen.

Takeoff fra Oslo lufthavn Gardermoen klokken kvart over seks, og ankomst Keflavik 07:05, lokal tid. Absolutt ikke dumt, for da får man med seg hele dagen.

Jeg besøkte Reykjavik og områdene rundt hovedstaden for 35 år siden, og etter at jeg nå hentet ut leiebilen – og fått grundig kjøreopplæring av representanten fra Europcar – heiv jeg meg ut i trafikken – dette skulle gå bra..! Vel, min første konklusjon var at det var skjedd noe med veinettet rundt den islandske hovedstaden på 35 år… I kø som beveget seg i 90 km/t inn mot hovedstaden var det bare å holde på rattet, og ikke nyte feriefølelsen riktig ennå. Jeg hadde en forestilling om at langs de islandske veiene tok man det med ro, men der tok jeg feil. Pendlerne som skulle rekke jobbene sine på kontor, i butikk, i søppelbilen, på skolene osv osv holdt meg med hastig selskap underveis….puuuh.

Men, etter å ha passert hovedstaden – og fordømt meg på at returen til Keflavik neste uke skulle foregå langs kystveien – satte jeg kursen mot Thingvellir nasjonalpark. Det var et godt valg!

Jeg skulle jo ikke bare ha ferie på Island – jeg skulle også kvalitetssikre to nye VoiceMap-turer jeg hadde forberedt for publisering, og Thingvellir var en av disse. Ankom til nasjonalparkens parkeringsplass P3 lenge før de første turistene hadde krøpet ut av soveposen, og i godt driv gikk jeg fotturen mellom jordplatene og ned til kirken og statsministerens feriebolig på Thingvellir. En flott tur i grått, men allikevel godt vær, der jeg etter hvert fikk selskap av flere og flere turister. Hyggelig det!

Etter at jeg hadde besøkt stedet og tatt masse bilder, gikk turen videre mot Geysirene, og derfra til Hella – byen jeg skulle ha som base de neste 6 døgnene. Hotell Kanslarinn var mitt valg, og det var godt å komme fram. Hotellet ga ikke det beste førsteinntrykket, med et relativt slitt ytre, men når man kom inn var dét glemt. Rent, ryddig, godt oppussede rom og en hyggelig betjening var det som tok imot meg. På toppen av dette en restaurant med en omfattende meny. Hest var ganske uvant kost på menyen for min del, men det var i tillegg både fiske-, kylling- og kjøttretter av andre dyr – les: hamburgerkua og sånne som jeg kjenner godt..

Jeg spurte i resepsjonen på hotellet hva byen Hella hadde å tilby turistene? «Vel, sa hun, det er dette hotellet, så har du hotellet på andre siden av veien, og så går det ned en vei der borte» (hun pekte). Ut fra dét skjønte jeg at jeg nok måtte ut av stedet for å finne de store turistmagnetene. Forresten…hva som var langs «veien der borte» fant jeg aldri ut..

Jeg vet ikke om det var besøket på den italienske restauranten på Gardermoen som gjorde det, men jeg sovnet ganske så tidlig den første dagen..

Den andre VoiceMap-turen jeg skulle lansere var fra den sydligste byen på øya – Vík i Myrdal.  Byen med den berømte kirka, de svarte strendene, ullvarefabrikken og Smidjan Brugghus – jeg hadde jo jobbet med research for denne turen/byen i hele vinter, så gjett om jeg gledet meg! Og, byen sviktet ikke – veldig sjarmerende beliggenhet og utseende.

Jeg var innom matbutikken – Kronan – og handlet, og da jeg skulle betale snakket ekspeditøren til meg på engelsk. Jeg spurte henne om hun kunne se at jeg var utlending? «Vel, sa hun…det er bare 300 innbyggere her i byen, og de kjenner jeg – derfor gjettet jeg at du var turist.»

Jeg tilbragte flere dager i Vik og områdene rundt. Hadde med kamera, så både landskap, fugler og dyr ble foreviget. Strendene og fuglefjellene ved Dyrhólaey var fantastiske, og jeg var også ved en brearm av Myrdalsjøkul og fikk testet brevandring – både oppå og inni.

Nest siste dag gikk turne til Gullfoss. Der hadde jeg vært før, men husket ikke hvor enormt og overveldende det var. Vått og rått, rett og slett – en fantastisk opplevelse.

På ettermiddagen kjørte jeg til foten av vulkanen Hekla, der det var fine turstier man kunne følge. En opplevelse var det også å se Eyafjellajøkul, som jo skapte en del utfordringer for meg og luftfarten i Europa i 2010, da fjellet under hadde vulkanutbrudd.

Da jeg forlot Hotel Kanslarinn siste dagen var jeg oppriktig lei meg. Jeg skulle gjerne hatt mange flere dager, men det får bli en annen gang. Har lyst til å kjøre Ringvei 1 helt rundt øya, men da trenger jeg nok et par uker, hvis jeg skal få med meg alt.

Når jeg hadde levert leiebilen på Keflavik, og satt på flyplasshotellet om kvelden hadde jeg mange inntrykk. Jeg valgte som sagt å kjøre kystveien tilbake til Keflavik, og det var en rolig og flott vei. Strandkirke, flere fyr og naturopplevelser i fleng.

Det jeg sitter igjen med er egentlig en mengde store opplevelser – natur på naturens vilkår – helt rått. Men, landet er så godt tilrettelagt for turisme. Det er gjennomtenkte løsninger og serviceinnstilte folk overalt. Kan ikke si annet enn at hele ferien gikk på skinner – kan ikke huske en eneste ting som manglet eller gikk feil.

Det sies jo at Island er dyrt for tilreisende, og det kan jeg skrive under på. Det lønner seg å starte planleggingen tidlig, og gjøre det grundig – da får man de beste opplevelsene og den fornuftige prisen. Det gjorde jeg! Må her få skryte veldig av Jorunn Sigurdardottir, og hennes entusiastiske og omfattende reiseguider. Anbefaler alle å sjekke ut https://siggadottir.com/ og følge henne på sosiale medier. Hun forteller og beskriver godt, og fyller på med gode bilder. Uten hennes råd hadde min tur blitt mye fattigere.

Om jeg skal tilbake? Gjett…