Not many people take the trouble to drive through Grimsdalen Valley, but I do – perhaps precisely because not many people take the trouble…

This time my travel cup has moved northwards along Gudbrandsdalen, turned sharply to the right at Dovre, and climbed more than 500 metres in altitude in a few kilometres.

Once you’ve come up the steep slopes from Dovre, the real road starts – the one with road signs for MeetingPoints and the asphalt looks more like gravel than asphalt – probably because it IS gravel..

You pass an automatic toll booth, which reads your plate number, so you can make a donation to the maintenance of the road. When you get up to the mountain, your soul also makes a small donation to peace and quiet.

You roll into the mountain, and immediately the car starts to behave more meditatively. Yes, even the voice in the car’s navigation system lowers its tone and says: “Turn right… if you feel like it.”

When I drive here with a full tank of gas, I can’t help but think of the poor Italian behind me, who comes driving in a stylish electric car, fully charged, with Spotify on the «Roadtrip Vibes» playlist. Confident and full of optimism, he also turned off at Dovre, after his navigation system had designated a “short and beautiful detour”. He should have interpreted this as “no mobile coverage and zero charging stations”.

Welcome to Grimsdalen…

The mountain and the valley are truly beautiful. While I’m enjoying myself on the side of the road with my camera and waffles with brown cheese and butter, a clearly nervous Italian creeps past me. “Range: 32 km”. He is trying to convince the rest of the family that they should just cruise through the valley and out the other side? But, he is visibly sweating..

Midway through the valley we meet a herd of cows, which look like they have better control of the road than others. The Italian considers asking them for directions, while I enjoy the view and the nature.

With 4% battery, sweat on his forehead and hope in his heart, the Italian slides into Grimsdalshytta – one of DNT’s cabins around the country, and which is located 997 meters above sea level. Grimsdalshytta is located high up on the hill on the north side of the valley, and with a view that makes even the most urban soul consider sheep farming.

While I sit down with a plate of sour cream porridge, I hear the Italian ask cautiously if they have a quick charger – the cabin host answers with coffee and waffles. Almost as good, and we both put our worries aside for a little while.

When I drive east from Grimsdalshytta an hour later, I don’t see more of the Italian..

I mentioned the nature – it’s Mountain Norway at its best. Active herding throughout the valley, and along the road you can see sheeps with attitude, reindeer with style and horses that almost smile when they are photographed. The road winds through a valley so beautiful that if my car had a dashboard camera, I’m sure it would have started taking selfies.

Ten to fifteen minutes after I start from Grimsdalshytta, Rondeslottet Mountains appears in the horizon. So, so beautiful!! I take a long break, just to admire the mountain and the area. Here you really feel that nature is giving you a mental «high five».

A few more minutes of driving, and you are out of the valley, and turning into Folldal. Yes, I have taken a detour, but what the hell – it was worth both the toll and the extra time.

Today’s backseat quiz: What would you do with 3% battery and a herd of cows blocking the road? The answer can be sent to the Italian embassy…

Det er ikke så mange som tar seg bryet med å kjøre gjennom Grimsdalen, men det gjør altså jeg – kanskje nettopp fordi det ikke er så mange som tar seg bryet…

Denne gangen har min reise-kopp altså flyttet seg nordover Gudbrandsdalen, svingt brått til høyre ved Dovre, og klatret mer enn 500 meter opp i høyde på få kilometer.

I det du har kommet opp de bratte bakkene fra Dovre starter den ekte veien – den som har skilt for Møteplass og asfalten ligner mer på grus enn asfalt – sannsynligvis fordi det ER grus..

Du passerer en automatisk bomstasjon, som leser skiltnummeret ditt, slik at du kan gi en donasjon til vedlikehold av veien. Når du kommer opp på fjellet, gir sjelen din samtidig en liten donasjon til fred og ro.

Du ruller innover fjellet, og straks begynner bilen å oppføre seg mer meditativt. Ja, selv stemmen i bilens navigasjonssystem senker tonen og sier: “Sving til høyre… hvis du føler for det.”

Når jeg kjører her med tanken full av bensin, kan jeg ikke la være å tenke på den italienske stakkaren bak, som kommer kjørende i en stilig elbil, fulladet, med Spotify på «Roadtrip Vibes»-spillelisten. Selvsikker og full av optimisme svingte også han av på Dovre, etter at hans navigasjonssystem hadde utpekt en “kort og vakker omvei”. Dette burde han ha tolket som “ingen mobildekning og null ladestasjoner”.

Velkommen til Grimsdalen…

Fjellet og dalen er virkelig vakker. Mens jeg koser meg i veikanten med kamera og vafler med brunost og smør, kryper en tydelig nervøs italiener forbi meg. “Rekkevidde: 32 km”. Han prøver å overbevise resten av familien om at de bare skal cruise gjennom dalen og ut på andre siden? Men, han svetter synlig..

Midtveis i dalen møter vi en flokk med kyr, som ser ut som den har bedre kontroll på veien enn andre har. Italieneren vurderer å spørre de om veibeskrivelse, mens jeg nyter synet og naturen.

Med 4% batteri, svett i panna og håp i hjertet glir italieneren inn på Grimsdalshytta – en av DNTs hytter rundt om i landet, og som befinner seg 997 meter over havet. Grimsdalshytta er plassert oppe i bakken på nordsiden av dalen, og med en utsikt som får selv den mest urbane sjel til å vurdere sauehold.

Mens jeg setter meg ned med en tallerken rømmegrøt, hører jeg italieneren spør forsiktig om de har hurtiglader – hytteverten svarer med kaffe og vafler. Nesten like godt, og vi legger begge to bort bekymringene for en liten stund.

Når jeg en times tid senere kjører videre østover fra Grimsdalshytta, ser jeg ikke mer til italieneren..

Jeg nevnte naturen – den er Fjellnorge på sitt beste. Aktiv seterdrift gjennom hele dalen, og langs veien skimtes sauer med attitude, reinsdyr med stil og hester som nesten smiler når de blir tatt bilde av. Veien snor seg gjennom en dal så vakker at hadde bilen min hatt dashbordkamera, er jeg sikker på at den ville begynt å ta selfies.

Ti til femten minutter etter at jeg har startet fra Grimsdalshytta, kommer Rondeslottet opp i horisonten. Noe så vakkert!! Jeg tar meg en lang pause, bare for å beundre fjellet og området. Her føler man virkelig at naturen gir deg en mental “high five”.

Ytterligere noen minutters kjøring, og man er ute av dalen, og svinger inn mot Folldal. Ja, jeg har kjørt en omvei, men søren heller – det var verdt både bompenger og ekstra tid.

Dagens baksete-quiz: Hva ville du gjort med 3% batteri og en flokk med kyr som sperrer veien? Svaret kan sendes den italienske ambassaden..